Professor Karen Helen Ulltveit-Mo tar i sin kronikk «Støtteordninger- pengelsluk eller effektivt virkemiddel?» i DN 30.august 2018 opp spørsmål om blant annet berettigelsen av SkatteFUNN-ordningen, som vil koste staten over 4 milliarder kroner for 2017.
Hun spissformulere at vi kunne ha greid oss uten SkatteFUNN. Det er selvfølgelig riktig. Men det går ikke fremover for oss uten stor FoU-innsats. SkatteFUNN er i dag det viktigste virkemiddelet for å få næringslivet til å øke sin forskningsinnsats. At det bør ryddes opp i det uoversiktlige virvaret av støtteordninger, slik Ulltveit-Mo påpeker, er en annen sak.
Ulltveit-Mo og jeg satt begge i Hervik-utvalget som foreslo en rettighetsbasert støtteordning for næringslivets FoU-innsats, som senere er blitt til SkatteFUNN. Det var et enstemmig utvalg som foreslo dette, fordi uavhengig av hvordan det gikk med oljeindustrien var det behov for å øke forskningsinnsatsen i næringslivet.
SkatteFUNN har vært en kjempesuksess. For hver skattekrone som går tapt øker næringslivet sin FoU-innsats med 2 kroner. Dette viser både den ferske evaluering foretatt av Samfunnsøkonomisk Analyse i 2017/2018, og evalueringen SSB foretok i 2008. Evalueringen viser at SkatteFUNN – prosjektene fører til høyere kompetanse i bedriftene og til økt arbeidsproduktivitet. På bedriftsnivå gir prosjektene en avkastning på vel 8 % årlig. Disse resultatene er på linje med andre FoU-prosjekter i næringslivet som mottar offentlig støtte.
En fordel med SkatteFUNN er at bedriftene selv avgjør hvilke prosjekter de vil ta på seg, og ordningen er lite byråkratisk. Bedriftene er ikke avhengig av at noen myndighet bestemmer. Det er også forutsigbart hva bedriften får i SkattFUNN-støtte, i motsetning til søknadsbaserte ordninger.
Hvor stor nytte resten av samfunnet utenfor bedriften har av SkatteFUNN-forskningen vet vi ikke. Det gjelder for øvrig både for annen offentlig støtte til næringslivets FoU og forskning generelt, for eksempel verdien av bevilgningene til universitetene. Den mest utbredte økonomoppfatningen er at samfunnets avkastning av støtte til næringslivets FoU overstiger den private. OECD anslår den til å være om lag dobbelt så stor som den bedriftsøkonomiske avkastningen.
De fleste andre land med avanserte økonomier bruker skatteinsentiver for å stimulere forskning og utvikling i næringslivet. Internasjonalt ligger SkatteFUNN omlag midt på treet når det gjelder sjenerøsitet. Målt i forhold til BNP bruker den norske staten omlag like mye på stimulering av næringslivets FoU som andre land gjør.
Næringslivets FoU har vokst betydelig de siste årene, med en årlig realvekst på 4,1% fra 2010 til 2016, ikke minst takket være SkatteFUNN, og har også økt i forhold til BNP. Det kan ikke være tvil om at vi i fremtiden er helt avhengig av et innovativt næringsliv der forskning er en viktig faktor. SkatteFUNN bør derfor utvilsomt beholdes. Spørsmålet bør være hva mer som kan gjøres for å stimulere fremveksten av et enda mer innovativt næringsliv.
Christian Hambro er partner i advokatfirmaet Gram, Hambro & Garman. Han var medlem av Hervik-utvalget som foreslo SkatteFUNN-ordningen. Han var direktør for Forskningsrådet da SkatteFUNN ble satt ut i live. Han har vært rådgiver for EU-kommisjonen i spørsmål om skatteinsentiver, og har utgitt boken «SkatteFUNN- regler og praksis».
Dersom du har skatteFUNN- eller skattespørsmål, ta kontakt med skatteekspert og advokat Christian Hambro (ch@ghg.no).
Den 5. september 2018 fikk advokat Christian Hambro publisert et innlegg i Dagens Næringsliv om SkatteFUNN-ordningen:
