Styret er et organ i en sammenslutning som varerier alt fra aksjeselskap til foreninger og det estimeres å være flere hundretusen styrer i Norge og desto flere styremedlemmer.
I det vesentlige er styreansvaret og virksomheten i et styre lovregulert, men ikke alltid, foreninger har ingen lovregulering. Aksjeloven er sentral i alle sammenhenger, og brukes analogisk der den passer inn.
Lovregulering av styreansvaret er imidlertid ikke nødvendig ettersom styreansvaret følger av vanlig erstatningsrett. Den som i alminnelighet volder noen skade ved uaktsom atferd er erstatningspliktig hvis atferden er årsak til skaden og denne har økonomisk karakter (erstatningsretten i et nøtteskall).
Lovregulering må imidlertid til hvis atferden skal straffesanksjoneres (ingen kan straffes uten lov og dom).
Uaktsomhet blir definert av domstolene og er skjønnsmessig. Du er uaktsom hvis du handler annerledes enn en forsvarlig person ville gjort i samme situasjon.
I aksjeselskaper er styret underlagt generalforsamlingen som normalt møtes hvert år. I stiftelser er styret øverste organ. I foreninger og andre sammenslutninger vil styret være underlagt et årsmøte.
Vær klar over: Som styremedlem representerer du alle selskapsinteressene og ikke bare den aksjonær som har fått deg inn. Vedkommende kan heller ikke instruere deg som styremedlem, det kan bare aksjonærene gjøre i generalforsamlingsmøte og da med flertallsbeslutning. Staten kan f.eks. ikke instruere Sigve Brekke i Telenor hva gjelder behandlingen av sentrale medarbeidere, det må Staten gjøre på generalforsamling og normalt ved at styret skiftes ut.
Når det gjelder selve styrerollen henvises det til Google og søkeord «Praktisk styrearbeid» på Altinn, samt søkeord «NUES».
Det er en økning av rettssaker hva gjelder styreansvaret de siste 20 år men ikke noen urovekkende i forhold til det store antall styrer i Norge. Mange saker gjøres imidlertid opp før rettssak eller i forsikringsoppgjør.
I de fleste tilfelle medfører ikke styreverv noe erstatningsansvar, men når ansvaret en gang inntreffer er konsekvensene meget alvorlige. Aksjeselskaper har begrenset ansvar, men det har ikke styremedlemmene. De er ansvarlig med hele sin formue, bolig, hytte, bil, båt likvider, etc.
De ulike fasene
I den normale driftsfase, trafikklyset blinker grønt, er styret ansvarlig for forvaltning av selskapet og tilsyn med virksomheten. Viktig å ha rett administrerende direktør eller daglig leder. Etablere godt tillitsforhold til denne. Godta budsjetter og motta jevnlige rapporter og oppfølgning. Formuesforvaltning, likviditet, arbeidskapital samt egenkapitalens utvikling. Still kritiske spørsmål og vær ikke redd for å fjerne adm. direktør hvis vedkommende ikke fungerer. Det er styrets plikt.
Forretningsbeslutninger medfører ofte tap for selskapet men dette utløser selvfølgelig ikke alltid ansvar for styret. Et selskap må ta risiko for å kunne oppnå resultater og tap vil ofte kunne forekomme. Det avgjørende er at beslutningene er basert på tilstrekkelig grunnlag og på tilstrekkelig informasjon og på en forsvarlig vurdering av risikoen (m.a.o. en aktsomhetsvurdering).
Neste fase er hvor trafikklyset lyser gult, hvor styret erfarer at selskapet har problemer med likviditeten og regninger ikke betales. Varer dette over noe tid må styret orientere seg om situasjonen og nøye studere likviditeten, arbeidskapitalen og egenkapitalen. Har egenkapitalen sunket under visse nivåer har styret også en handlingsplikt. Generalforsamlingen må innkalles og de nødvendige tiltak treffes.
Nødvendig å ha riktig oppfatning av begrepet egenkapital. Det er ikke nødvendigvis egenkapitalen som fremgår av regnskapet som er avgjørende, men den reelle egenkapitalen i selskapet. Selskapet kan f.eks. ha for lav vurdering av aktiva og passivaposter kan bestå av ansvarlige lån som er gitt av aksjonærene. I denne fasen er det viktig å involvere de aktuelle banker og større kreditorer for å finne løsninger.
Siste fase er der trafikklyset blinker rødt og selskapet i realiteten er konkurs og drives for kreditorenes regning. Her har styret en plikt til å begjære selskapet konkurs, ved såkalt oppbud.
Det kan være situasjoner hvor andre hensyn enn kreditorinteressene kommer inn. Selskapet kan være sentralt i et utkantstrøk og en konkurs vil være katastrofal for samfunnet og de ansatte. Hvor lenge et styre kan kjempe imot en konkurs er omstridt, men det er i alle fall klart at det må være et berettiget håp om å kunne redde bedriften. Og samarbeid med banker og andre kreditorer er her helt sentralt. I denne sluttfasen er det høy-risikosport å sitte i styret og straffebestemmelsen i de forskjellige lover kan også komme til anvendelse.
Styrets årsberetning og årsregnskap må leses nøye og ikke bare underskrives etter at adm.direktør og revisor har godkjent utkastene. Det er ikke ansvarsfritagende at revisor har godkjent regnskapene. Revisor og styremedlemmer saksøkes ofte sammen.
Styremøter må avholdes på en forsvarlig måte, krav om betimelig varsel, tilstrekkelig tid til behandling, tilstrekkelig skriftlig dokumentasjon. Du kan protestere mot telefonmøte eller videokonferanse. Du har plikt til å være tilstede, delta aktivt og avgi stemme.
Hvem er ansvarlig
Styreansvaret er ikke et kollektivt ansvar og den enkelte styremedlem vil bli vurdert individuelt. Fritagelse for ansvar ved gyldig fravær fra styremøte. Hvis du får styrereferat til påtegning må du protokollere evt. uenighet. Er du ellers uenig i en styrebeslutning må du være være nøyaktig med å protokollere ditt standpunkt og evt. stemme imot. Er det risiko for tap eller det oppdages feil eller misligheter kan det være nødvendig å trekke seg som styremedlem og selv melde dette til Brønnøysund. Selskapet og revisor bør også underrettes. Ved lengere tids sykdom er det en forpliktelse til å trekke seg som styremedlem.
Hvis generalforsamlingen beslutter ansvarsfrihet for styret i generalforsamlingen så vær klar over følgende: Ansvarsfriheten gjelder bare spesifiserte forhold og ikke generelt og bare for krav selskapet måtte ha mot styret. Den gjelder ikke krav som tredjemenn måtte ha og disse er normalt i flertall.
Hva med ansvaret for styret i eierseksjoner og foreninger? Rettspraksis har lagt seg på en mildere uaktsomhetsvurdering enn for aksjeselskaper. En for streng aktsomhetsnorm ville avholde de fleste fra å påta seg vervet. Har styremedlemmene gjort så godt de kunne skal det etter rettspraksis mye til for å pålegge ansvar.
Mitt råd avslutningsvis er: Be om å få styreansvarsforsikring. Den dekker normalt så vel uaktsomt som grovt uaktsomt ansvar, men selvfølgelig ikke straffeansvaret. Husk å få se forsikringspolisen og at den er virksom og betalt for de enkelte år. Egenandelen bør være 0 og i alle fall lav. Sjekk også at polisen dekker så vel ansvar som saksomkostninger, sistnevnte kan bli høye.
